Egon Holstad
Forhenværende rock’n’roll-dealer
AB
Du har kanskje googlet bandnavnet og trykket på «vis bilder»? Da er det vel strengt tatt bare din egen feil at du nå sitter i fengsel, og befinner deg i et land hvor konseptet kausjon ikke finnes. Snakkast om 21 år! For dem som eventuelt lurer fremdeles, følger her et forsøk på å forklare hva fenomenet Anal Babes (heretter kalt AB) er.
AB kunne aldri oppstått i dag. Verken bandnavn, låttitler eller liveopptredener fra deres opprinnelige samtid hadde sluppet gjennom noe filter, men til tross for nesten å ha gått inn for å bli mislikt, kom navnet deres ut i andre enden som noe av det aller fjongeste fra den slemme og truende Oslo-rocken fra tidlig nittitall.
Bandmedlemmene endte opp i, og var sentrale deler, av mye mer kjente band som Turboneger, Gluecifer, Kåre & The Cavemen, Astroburger, O-Men, Kung Fu Girls, Seigmen m.fl., så at det var talent i de indre gemakker skal ingen bestride.
De var et slags norsk Butthole Surfers, bare helt uten å slå gjennom, men der navnet alltid har tindret som noe av det edleste fra denne perioden. Delvis med rette også.
AB stjal elementer fra gamle samleskiver med obskur garasje, svensk punk, David Peel og tidlig The Saints og vintage-hip hop, og kvernet det sammen til sin egne og diskantkvasse punkrock, og fremførte det live med både dødsforakt og ehhh … generelt mye forakt for det meste. Medlemmene var som regel nakne, gjerne med ratata innsmurt i Sjokade eller Nugatti, sånn for estetikkenes del.
Produksjonen deres er nokså beskjeden, og der splittsinglene med Turboneger og Brainbombs nok er det som har gjort dem mest kjent utenfor egne bygrenser. Likevel er det et band som fortjener all mulig hyllest for det de selv har laget; både på plate og live («Delirium of Diarrhea» er et kaotisk mesterverk, og låten «People Are Garbage» alene burde vært rammet inn og hengt opp i Louvre).
Jeg husker selv den første gjenforeningskonserten deres for cirka 20 år siden som så viktig at jeg dro ens ærend til Oslo for å se den. Fordi de aldri kom til Tromsø back in the days, og fuglene skal vite at det var noen (vi nevner ikke navn) som prøvde.
Snart førti år etter de ble grunnlagt, er det for første gang mulig å se dem live i Tromsø, noe som i seg selv er på grensen til utrolig. Hør på «Delirium of Diarrhea»-skiva (ligger i alle strømmetjenester), og tenk på hvor blodig urettferdig verden er, som gjorde at dilettantiske knortkuker som The Offspring ble verdensstjerner, mens AB levde videre i obskuritetens mørke.
Nå er de endelig klare for byen. Se opp for Nugatti og bordtennisballer.
Forhenværende rock’n’roll-dealer,
Egon Holstad
ANAL BABES
Ble startet av de to medlemmene i «Menn som har sex med menn» som ønsket seg flere bandmedlemmer, og et mindre kontroversielt navn. I 1988 så «Anal Babes» dagens lys.
Første utgivelse «Fear and loathing with the Anal Babes» ble gitt ut i 1990, først i Norge på Straitjacket Records (straitjacketrec006) som ble utsolgt i løpet av noen dager. Den ble også gitt ut på «Sympaty for the record industry» (sftri98) i USA samme år, dog med et mer amerikavennlig coverdesign. Gjennom 90-tallet med utallige konserter og turneer har de oppnådd legendestatus langt ut over våre egne landegrenser.
Fra tidlig 90-tall, til nå — med en liten pause midt i har ikke bandet lært noen ting og forsetter å spille konserter og gi ut like nådeløs musikk som før, selv om medlemmene har fått med seg erfaring fra kjente steder som bl.a. Kaare & The Cavemen, Euroboys, Gluecifer, Astroburger, Ulver, No Balls, Torgeir Waldemar og Bonk.
I 2022 ga Hærværk Industrier ut samleboksen «People Are Garbage» som inneholder komplett diskografi og i 2025 ga de ut singelen Third Hole/Chromosome Damage på Nagelpilz Records (np2).
