ROCKFEST 2009

ROCKFEST 2009 (i samarbeid med The 13th Floor Club i Oslo) presenterer åtte band og to dager til ende med rock’n'roll, gøy, garasjerock, jubling, surfrock, skåling, freakbeat, hopping opp og ned, punkrock, dansing, rockabilly, klining og ENDA mer rock’n'roll.

AH! Vårens vakreste eventyr er her igjen, og denne gangen feirer vi pinadø 5 år! Jippi jaja - jippijippi jaaaa! Det er nesten så vi blir rørt av oss selv. Norges eneste antifestival gir seg med andre ord ikke, og tar kulturelt ansvar for de av dere som har lært dere å verdsette dette regelrett dritfrekke og fabelaktige arrangementet (de fastlagte statuttene for antifestivalen kan leses nederst i denne mailen)

Hvis man leser om festivaler og arrangementer i dagens medier, dreier det seg stort sett om sutring, gnåling og masing om mer penger fra Staten, næringslivet etc, og påberopelse om knutepunktstatus og det som verre er. Og dette må selvsagt hvem som vil få gjøre akkurat så mye som de vil. Men vi gjør ikke det. I stedet steller vi i stand en egen fest i rockens tegn, og der den absolutt eneste intensjonen er å ha det gøy med bra rock’n'roll vi selv ønsker å presentere for våre likesinnede. I år kan vi friste med band fra Norge, Sverige, England og USA Å forbanna supersnille er vi, faktisk. Snille, stilige og tøffe oss!og det spesielle er at INGEN av disse er på noen turné, men hentes inn ens ærend for våre arrangement. Tenk, Så forbanna snille er vi!

Og HØR bare for en dritstilig og potensielt superbra line-up med vi bryskt kan slå oss på brystet og kunngjøre med ublu stolthet og kraftige rykninger i underlivet:

Line-up. fredag 24.april

Bad County Officials (Sea Vegan/Whale Island)

Disse gutta ble lokale Zoom/Urørt-vinnere etter bare å ha spilt tre konserter, og det var faktisk peise fortjent også. BCO spiller mollstemt folk/country som feier over Cowboy-Laila og Vidar Fun Arnesen på groveste vis, mens Ottar Big Hand Johansen gjør unevnelige håndbevegelser nedi den svette trusa til Heidi Hauge. Hvis Townes van Zandt og Jeffrey Lee Pierce adopterte Grant Lee Phillips og ga han bootleg-bourbon i stedet for morsmelkerstatning, ville det vært tilnærmet identisk. Jøje oss!

Pirate Love (N)

Pirate Love er det første norske rock’n’roll-bandet på altfor lenge som høres farlige ut, og som dermed tar opp den tvilsomme, umoralske og viktige arven fra gamle helter som Anal Babes, Turboneger og The Abusers. Bandet er befriende blankskurt for alle tilløp til kommersielle snarveier, og serverer heller snerrende, eplekjekk, nådeløs rett-i-trynet-rock’n’roll som gudskjelov inneholder masse låter, energi og tøffe riff. De befinner seg i det rasende tøffe landskapet som ligger mellom toppene der The Sonics, Lime Spiders og The Stooges fra før sitter på tronene sine.

I fjor ble de også lansert i utlandet av den svært kredible etiketten Voodoo Rhythm og trekker mer og mer folk på konsertene sine nedover kontinentet. Og det skulle da pinadø bare mangle. Pirate Love er nemlig bandet alle gutter som ønsker å være tøff drømmer om å få være en del av. Og det er så definitivt bandet hele nasjonens foreldre er livredde for å se i lag med barna sine. Med andre ord en perfekt kombo, sett ut fra et strengt rock’n’roll-perspektiv.

The Maharajas (S)

Fanden dundre meg på et Hammond B-3 i fritt fall fra Tromsøbrua, for et hyggelig gjenhør dette skal bli! The Maharajas er rett og slett et av de beste rockorkestrene fra Skandinavia i det inneværende tiåret og sporty som de er stilte de selvsagt villig opp da vi aller ydmykest og servilt dristet oss til å spørre om de ville stille opp for vårt evenement. For uinnvidde og sunt nysgjerrige: The Maharajas er rett og slett bandet som reiste seg opp av asken etter (de akk så oppløste) garasjelegendene i The Strollers, og de har siden EP-debuten i 1998 hamret ut fire albummastadonter som nærmest er helt uten svakheter eller kunstneriske akilleser. Da The Hellacopters (R.I.P.) bestemte seg for å spille inn si siste skive, hyllet de sine egne favorittband fra sin egen periode, med tolkninger av deres låter. Av platas 12 spor går de utenpå originalene på minst ti av dem. Det definitive unntaket er The Maharajas-låten «Another Turn», der selv The Hellacopters må se seg slått og rundjult av originalen. Sier vel egentlig alt.

Ghetto Ways (US)

2008 var et skikkelig jævla helvetes forpult hestkukår hva angikk kanselleringer. Blant flere kanselleringer var New York-bandet The Ghetto Ways høyst forståelige innkasting av håndkleet da bandets kvinnelige frontfigur Jenna rett og slett brakk armen noen dager før showtime. Jenna banna og kjeftet. Vi gråt blod for at ROCKFEST mistet et av de beste navnene på plakaten. Men tro faen ikke at vi gir oss SÅ lett! Vi har derfor kjøpt Jenna en rustning og prøver nok en gang å hente bandet over dammen, ens ærend for vårt arrangement. Tenk, SÅ tøffe er vi. The Ghetto Ways spiller skitten punk med elementer av både soul og pop og er viden kjent for sine ville konserter. Tenk deg ei blanding av The New Bomb Turks, The Oblivians og Dead Moon, frontet av en rockvulkan av ei dame, og du er i nærheten av å fatte den sinnssyke sprengkraften i The Ghetto Ways’ fabelaktige rockunivers.

Line-up. lørdag 25.april

Hipbone Slim & The Kneetremblers (UK)

Juhuuuu! Knallraff engelsk rockabilly-trio, ispedd surf, trash og 50’s-punk, satt sammen av tre av den britiske neo-garasjens mest prominente herremenn. De har fortid i fjonge og raffe orkestre som Thee Milkshakes, Thee Mighty Caesars, Thee Headcoats, Link Wray band, Holly Golightly band, The Snags, The Wildebeests etc ++ m.fl. Vi har altså med proffer å gjøre, og her er det bare å ta på seg en gøy hatt, kvesse bollesveisen og stille deg i hockey foran scenen. Hipbone Slim & The Kneetremblers er nemlig ikke noe for feigiser. I likhet med våre egne Pirate Love har Hipbone Slim & The Kneetremblers kontrakt med finfine, fjonge og høy respekterte Voodoo Rhythm Recors, og bandet var i 2008 et av høydepunktene på den sabla flotte Primitive-festivalen i Rotterdam, som drives av våre kontinentale brødre og søstre i ånden.

The Kneejerk Reactions (UK)

Steike være! The Kneejerk Reactions ga på tampen i fjor ut skiva «The Electrifying Sounds Of the Kneejerk Reactions», et helt eventyrlig barskt album, spekket med livjbejaende og drøyt fengene garasjerock/freakbeat/rhythm’n’punk i arven fra tidlig The Kinks, Billy Childish og Pretty Things. Det som derimot er HELT vanvittig er at medlemmene i denne trioen – i likhet med Hipbone Slim & The Kneetremblers – OGSÅ har fortid i fjonge og raffe orkestre som Thee Milkshakes, Thee Mighty Caesars, Thee Headcosts, Link Wray band, Holly Golightly band, The Snags, The Wildebeests etc ++ m.fl

Er det mulig? Ja, tenk, for at det er det nemlig, liksom, for tenk! Det ligger dessuten an til den første slåsskampen mellom band på ROCKFEST da The Kneejerk Reactions motto er som følgende:

“We hate Hipbone Slim & the Kneetremblers – 50’s shit!”. Fy faen, som vi gledegruer oss!

The Barbwires (S)

Surfrock og ROCKFEST går like godt sammen som egg & bacon, Smith & Wesson, øl & fernet og selvsagt også fot & hose. The Barbwires er en fabelaktig svensk surftrio som ubeskjedent fuger igjen tomrommet etter Link Wray med herlig reverb og frekke surfgitarer, og som obsternasig og fremoverlent lager effektive broer mellom generasjonskløftene til Satans’s Pilgrims, The Tremelo Beer Gut og Man or Astro-man? og årgangshelter som Dick Dale og Duane Eddy. Live er The Barbwires en fryktinngytende trio som glatt skremmer trioen Fanden, Jesus og Lemmy på flatmark på høylys dag, og det er derfor ikke tilfeldig at f.eks. The Hives i drøssevis intervjuer har trukket frem nettopp The Barbwires som et av sine favorittliveband. Vi stemmer i og lanserer følgende slogan:

«Den som ikke er en surfer – er en ussel og jævla forbanna tølfer!»

The Cheaters (N)

The Cheaters burde nå være kjent for de aller fleste, men for de som fortsatt er i tvil: The Cheaters spiller rock’n’roll, og rock’n’roll er som kjent det herligste som finnes. Bra rock’n’roll, vel å merke, og det er da sannelig vår garasjehatt disse gutta noen stolte og trygge formidlere av. Ikke legg deg opp i snevre genrebetydninger, men navn fra rockhistoriens øverste hylle, så som The Who, The Seeds, Buzzcocks, tidlig The Saints, The Artwoods, The Yardbirds og andre begavede helter med sansen for energi og dritbra melodier, burde gi deg en pekepinn på hvor i terrenget de opererer. I tillegg er de helt ribbet for musikalske akilleshæler og er urovekkende gode til å spille. Rytmeseksjonen er tettere enn en forseglet gruve ment for oppbevaring av atomavfall, de har en låtteft som grenser til det parodisk geniale, og de har en vokalist som høres villere og mer sulten ut enn hvem faen det måtte være.

ROCKFESTs fastlagte statutter:

Drit i vårens første hestehov, gåsunger og vassen Kvikk-Lunsj i råtten snø. Vårens vakreste eventyr er ROCKFEST, og nå er det gudskjelov ikke SÅ lenge før det smeller igjen. Og dessuten: ROCKFEST er IKKE en festival. Det er snarere heller en todagers antifestival. Du får stå under tak, spise ORDENTLIG mat laget av dyr som har bøtet med livet (og ikke økologisk linsesuppe med speltmelboller) og du slipper å overnatte i en sølepytt i en klissvåt sovepose mens tyskere spyr i forteltet ditt og noen dritfulle svensker iført trange Rammstein-skjorter prøver å røyke teltpluggene dine; akkompagnert av en ghettoblaster som pumper ut drithøy svensk dritmusikk. Dette dreier seg BARE om å ha det gøy i to dager til ende, hvor det absolutt eneste vi bryr oss om er å høre på herlig rock’n’roll, se på herlige rock’n’roll-band, spise god mat, møte likesinnede, drikke herlig fluidum og hoppe opp og ned (også kalt danse). Hele grunntanken bak ROCKFEST er nemlig bare å more seg med noe av det morsomste som finnes i hele verden, og det er jo for svingende ikke mange ting her i livet som er mer gøyalt enn å høre på rock mens man drikker herlig fluidum

Skriv ut poster og program!

Skrevet av Egon, Monday 6. April